Historien

Lær mer om den spennende historien bak ostens opprinnelse, Norges første kvinnelige ostegründer og fabrikken vår i Alvdal med Niklas Baarli.

Fra bygd til by

Synnøve Finden (1882-1957) ble født i den vakre grenda Finden, som ligger innerst i en liten arm av Sognefjorden. Det var lite som tydet på at Synnøve skulle ta spranget og bli Norges første kvinnelige ostegründer og fabrikkeier, da hun kom til verden på gården Finden en høstdag i 1882. I en søskenflokk på ti måtte hun bidra på gården slik som unge jenter gjorde på den tiden. Hun gjette kuer, melka geiter og ysta ost. Med tiltakslyst og pågangsmot lykkes Synnøve godt både på gården og på setra, så godt at hun fikk lov til å reise til Jæren og utdanne seg til meierist. Sånn startet eventyret om budeia som tok spranget fra gården til hovedstaden. 

Starten på et eventyr, et osteeventyr

På en båttur på Oslofjorden i 1926 traff Synnøve en kvinne som også bar på en drøm, enken Pernille Holmen. Pernille drømte om å starte kafé, mens Synnøve ønsket å jobbe med ost. De to kvinnene ble nære venner. Sammen starter de egen ostefabrikk i 1928 på Grefsen platået i Oslo. Synnøve stod for produksjonen, Pernille var bestyrerinne, og datteren Evy (13) fikk være selger i nærområdet. Men oppstarten var vanskelig, og det første året gikk ikke videre bra. Da hun året etter fikk presentere osten sin i husmorforeningen, Hjemmenes Vel, begynte de endelig å tjene penger. For pengene kjøpte de mer ostemasse som gjorde at de kunne lage og selge enda flere ost. De var på hugget, kjøpte en T-Ford og ansatte sin første medarbeider.

1929

Flere tusen ost gikk ut fra fabrikken. Synnøve var et arbeidsjern som elsket å jobbe med ost. Hun var også veldig sterk og kunne bære tunge tønner med ostemasse på ryggen opp trapper, selv om de veide 70 kilo. Pernille styrte økonomien og det administrative. Samtidig som verden opplevde børskrakk og stor arbeidsledighet, måtte ostefabrikken stadig ansette nye arbeidere. På 30-tallet produserte de ansatte ost med lav lønn, men Pernille og Synnøve sørget for alle måltider, og lot arbeiderene bo gratis.  

Synnøve vernet godt om sine oppskrifter og ideer. Hun tok også patent på flere av ostetypene sine. Historien forteller at hun en gang jaget en "snushane" fra Norske Meierier/Fellesmeieriet på dør med en piassavakost.  

Synnøve var en suksess. Produksjonen seksdoblet seg på få år, og avisene skriver at “Det er et rent eventyr”. 

1945

Krigen gjorde driften av fabrikken vanskeligere. Okkupasjonsmakten gjorde det mer krevende å få tilgang på råvarer som ble styrt fra Norske meierisalgssentral. De fleste ansatte var oppsagt ved krigens slutt, og alderen hadde begynt å tynge Synnøve. Men med freden kom nytt pågangsmot og nå var det datteren til Pernille, Evy som tok over driften. 71 år gammel skrev Synnøve Finden sitt testamente. Osteproduksjonen var nå kraftig nedskalert. Fire år senere dør Synnøve av lungebetennelse i boligen på Kjelsås. Pernille, hennes kompanjong gjennom 25 år, dør fire år senere og fabrikken arves av familie og ansatte. 

Monopolet faller

I 1987 selges Synnøve Finden A/S til Dag Swanstrøm. Produksjonen ble flyttet til Enebakk. Swanstrøm hadde et ønske å drive Synnøve Findens drøm videre, å utfordre samvirket og Norske meierier (Tine). Han kjempet mot meierimonopolet og i 1996 fikk han endelig gjennomslag. 

I januar 1997 uttalte daværende landbruksminister Gunhild Øyangen fra Arbeiderpartiet at staten og Norges Bondelag hadde blitt enige om å åpne opp for konkurranse i meierisektoren.  

Tøff start – uønsket konkurrent 
Swanstrøm hadde sett dette komme og kjøpte det nedlagte Tinemeieriet i Alvdal i 1995. 
Det var et trist syn som møtte de nye eierne på fabrikken. Fabrikken var tom for utstyr og det var krevende å finne leverandører for og kjøpe nytt.  Men ingen ting kunne stoppe Alvdølene. I ekte Reodor Felgen-stil ble utstyr sveiset sammen igjen og både gulost- og brunostproduksjon kom raskt i gang igjen. Swanstrøm og teamet bet tenna sammen i ekte Synnøveånd. Fra perioden 1996-2008 hadde Synnøve klart å bli den første landsdekkende konkurrenten til Tine Meierier med både gulost og brunost.  

Nye tider – veien mot 20% markedsandel 

I 2008 ble Synnøve Finden kjøpt opp av de norske gründerne Jan Bodd og Stig Sunde. Sammen med gjengen i Alvdal og Namsos har de ført gründerånden til Synnøve videre.  Målet er å utfordre og innovere, og hele tiden gi forbrukere nye og spennende alternativer.  

Opp gjennom årene har Synnøve vært først ut med nye løsninger. Skivet ost, mindre ost, revet ost i pose, gresk yoghurt, kaldpresset juice, tynne sprø knekkebrød, brunost med lakrissmak, klemmeost, norsk grillost og nå også nitrittfri skinke.   

Men, det er meierist Synnøve først og fremst er, og målet skal alltid være å komme med nye gode smaksrike oster til folk flest. Nye Synnøve, med jenta i spissen, skal satse alt for å bli den utfordreren forbrukerne fortjener